Det Norske Akademis Ordbok

mimikk

mimikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mimikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mimikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mimi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk mimique, substantivering av latin mimicus (adjektiv), grunnbetydning 'farsemessig, affektert'; jf. mime og suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
minespill
; ansiktsuttrykk
 | jf. fakte
SITATER
  • mundens mimik og det lange parti opover kinden gav mere og mere udtryk for hendes forargelse
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 242)
  • paahængt skjeg, som uplastisk ødelægger [skuespillerens] mimik
     (A-magasinet 08.12.1927/7)
  • hans beundring for juristen var så altopslukende at Jan efterlignet hans håndbevegelser, hans mimikk, hans måte å gå på
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 54 1957)
  • mimikken i ansiktet var uttrykksfull
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 26 1990)
  • mimikken og situasjonskomikken [slo godt an]
     (Elsbeth Wessel Wien 150 1999)
  • snakke uten mimikk, helt glatt ansikt, bare bevege haka, og selv den minst mulig
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • Jonny er så observant, han vil imitere alt dere gjør. Mimikk og bevegelser
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • [stemmen] var tonløs og ansiktet helt uten mimikk
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • vi tilpasser oss de andre i rommet, deres blikk og mimikk
     (Lena Lindgren Ekko 105 2021)