Det Norske Akademis Ordbok

minespill

minespill 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Mienenspiel, etter fransk jeu de la physionomie; jf. mine og spill
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 skiftninger i ansiktsuttrykket (som uttrykker en følelse eller sinnstilstand)
EKSEMPEL
  • minespillet røpet ikke at han var overrasket
SITATER
  • Øyvinds øje hang ved hans mindste minespil
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 281)
  • hendes minespil var saa aabenbart
     (Alexander L. Kielland Fortuna 104 1884)
  • læse av de nærværendes minespil
     (Stein Riverton Fjerdemand 169 1920)
  • [Leonardo studerte] menneskenes geberder og ansiktenes minespill
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 10 1949)
  • ansiktet … gerådet i forvirring mellem to minespill
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 218 1931)
  • vi kunde se hverandre i øinene fra nu av uten å … vokte på hverandres minespill
     (Max Mauser En hai følger båten 179 1939)
  • vi [måtte] ty til et slags fingerspråk og ellers til et minespill – som jo hører med til vårt [skuespillernes] fag
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 102 1946)
  • med litt minespill var det som den stumme herskeren kunne sette ham på plass igjen
     (Johan Borgen Lillelord 246 1955)
  • [hun] fikk med seg hver detalj i minespillet til den hun snakket med
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 156 1997)