Det Norske Akademis Ordbok

tispe

tispe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tispen / tispa, tisper
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tispen / tispa
ubestemt form flertall
tisper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`spə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens avledet av teve
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 hunndyr av hund, rev eller ulv
SITATER
  • her nedkom en af tisperne … med 5 vakre hvalper
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 27 1903)
  • han [kostet] på en etterlysing i Dølaposten, om tispa skulle være dradd på laupen
     (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 56 1973)
  • en sånn tispe er verdt sin vekt i gull
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • jerven viste seg å være en tispe med valper
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 73 2021)
overført, nedsettende
 lettferdig kvinne
SITATER
  • tænker du at Gud bryr sig saa meget om hvordan dere tisperne flyr og spilder dere bort
     (Sigrid Undset Kransen 336 1920)
  • en riktig utekkelig krigshustru i form av en 19-årig liten tispe
     (Aftenposten 1946/475/9/2)
  • en tispe var hun, en liten tispe i dryppende brunst
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 28 1954)