hurpe
verb
MODERAT BOKMÅLhurpet, hurpet, hurping 
preteritum
hurpet
perfektum partisipp
hurpet
verbalsubstantiv
hurping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`rpə]
ETYMOLOGI
til en germansk rot *herp 'trekke, skrumpe sammen', jf. islandsk harpa 'knipe
sammen'; jf. hurpe (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
forbinde, feste løselig og skjødesløst
SITAT
-
[hun] hurpet klærne paa sig| slengte på seg
UTTRYKK
hurpe noe sammen
sy noe skjødesløst sammen (især å stramme tråden så sømmen
rynker seg)
; sjaske sammen