Det Norske Akademis Ordbok

merittert

merittert 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[merite:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av merittere
BETYDNING OG BRUK
SITATER
  • [han var] en merittert borger av byen som vel også kunne fortjent et gatenavn
     (Ringerikes Blad 11.08.2000/7)
  • hun var minst like merittert fra de årene det virkelig var tøft å tale Kreml midt imot
     (Hans-Wilhelm Steinfeld Frihetens bitre tiår 189 2001)
mest om forsker
 som kan vise til faglige, vitenskapelige meritter
 | jf. velmerittert
SITAT
  • hotelleierens diplom forteller at hun er merittert nok til ikke å behøve å tekkes tilfeldige gjester som slenger innom
     (Lasse Midttun Veien til Vestfronten 88 2002)