Det Norske Akademis Ordbok

velmerittert

velmerittert 
adjektiv
ETYMOLOGI
første ledd vel; annet ledd merittert
BETYDNING OG BRUK
litterært
 vel merittert
; anerkjent og respektert for faglig dyktighet og kvalifikasjoner
 | jf. veltjent
SITATER
  • ende som velmeriteret tollbetjent
     (Aftenposten 1930/544/5/4)
  • spøkefullt
     
    velmeriteret bakkalaureus
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 101)
  • [Zapata] så ut som en skikkelig velmeritert eseldriver
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 134)
  • jf.
     
    Hauk Aabel har havt ord for at være en velmeriteret pudsenmager her af staden
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 134)
     | etter Holberg