merittere
verb
MODERAT BOKMÅLmeritterte, merittert, merittering 
preteritum
meritterte
perfektum partisipp
merittert
verbalsubstantiv
merittering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[merite:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært
gjøre fortjent til
| jf. merittert, meritterende
SITAT
-
et ukvalifisert kunnskapskrav distraherer og lokker kritikeren til å merittere seg ved å briljere(Vinduet 1994/48/4/15)