Det Norske Akademis Ordbok

mediant

mediant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; medianten, medianter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
medianten
ubestemt form flertall
medianter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[media´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk mediante eller fransk mediante, av senlatin medians (genitiv mediantis), presens partisipp av mediare 'være i midten', i dette tilfellet midt mellom tonika og dominant; jf. median
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, nå sjelden, om tonetrinn
 ters
2 
musikk
 akkord med grunntone i tersavstand fra en bestemt akkords grunntone, f.eks. E-dur, A-dur, e-moll og a-moll i forhold til C-dur