Det Norske Akademis Ordbok

dominant

Likt stavede oppslagsord
dominant 
substantiv
BØYNINGen; dominanten, dominanter
UTTALE[domina´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dominant, presens partisipp av dominer; jf. dominere
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 noe som dominerer (særlig i landskap e.l.)
; dominerende midtpunkt
SITAT
  • [at Vigelands fontene anbringes i Frogneranlegget] vilde jo bety at man fikk en kunstnerisk dominant av høieste verdi inn i anlegget
     (Dagbladet 1931/150/3/6)
2 
musikk
 femte tone i diatonisk skala
SITAT
  • en ting til må en vite om [dur]skalaen. Grunntonen kaller en tonika, og den femte tonen er dominant
     (Børre Qvamme Musikk 22 1944)
2.1 
durakkord på femte tonetrinn regnet fra toneartens grunntone
 | jf. tonika, subdominant
3 
den dominante personen i sadomasochistisk forhold eller under sadomasochistisk sex
 | jf. dominans, domina
SITATER
  • som en del av kommunikasjonen bruker enkelte [deltagere i sadomasochistisk sex] kodeord for å regulere grad av ønsket stimulering, og da vil dominanten alltid adlyde
     (VG 09.08.2008/Helg/31)
  • de innleder et S/M-forhold, han er den såkalte dominanten, hun den underdanige
     (Klassekampen 20.10.2012/del 2/5)
     | om bøkene i Fifty Shades-trilogien