tonika
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tonikaen, tonikaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tonikaen
ubestemt form flertall
tonikaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[to:´nika]
ETYMOLOGI
fra italiensk tonica, fra gresk tonikos, til teinein 'spenne (en streng)'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
| til forskjell fra subdominant, dominant
1.2
akkorden, treklangen på
skalaens grunntone
EKSEMPEL
-
i tonearten C-dur er C-durakkorden tonika og G-durakkorden dominant