masoret
substantiv
BØYNINGen; masoreten, masoreter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
masoreten
ubestemt form flertall
masoreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[masore:´t]
ETYMOLOGI
fra hebraisk, grunnbetydning 'overlevering'; betegnelse både for den samlede tradisjonen
knyttet til Det gamle testamentets tekster og lesninger og for de
juridisk lærde som arbeidet med denne tradisjonen
BETYDNING OG BRUK
religion, mest i flertall; om jødiske
forhold i middelalderen
rabbiner, jødisk skriftlærd
som i århundrene 500–900 e.Kr. utarbeidet et system for å bevare
og standardisere den hebraiske bibelteksten (bl.a. ved å forsyne den
daværende konsonantteksten med vokaltegn
og korte anmerkninger i margen)
SITATER
-
massoretene laget også et vokalsystem (punktuasjonssystem) som de innførte i den hebraiske konsonanttekst for å være enda sikrere på at alt er rett(Brønnøysunds Avis 10.06.1949/1)| jf. punktuasjon
-
det er masoretenes versjon av den hebraiske teksten som forteller at denne salmen er «Av Salomo». Septuaginta mangler denne opplysningen(Dagen 16.05.1995/14)| jf. septuaginta
-
en såkalt masoretisk tekst, laget av masoretene, en gruppe jødiske skriftlærde som var aktive mellom det femte og det tiende århundret etter Kristus(Dagen 14.05.2021/18)