punktuasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; punktuasjonen, punktuasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
punktuasjonen
ubestemt form flertall
punktuasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[puŋktuaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk ponctuation, verbalsubstantiv til ponctuer 'sette punkt'
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
grafiske virkemidler og punktuasjon lar seg vanskelig gjengi vokalt
-
«Trykkfeil» var for [denne journalisten] slikt som å … endre hans punktuasjon eller avsnittsmarkeringer