Det Norske Akademis Ordbok

rabbiner

rabbiner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rabbineren, rabbinere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rabbineren
ubestemt form flertall
rabbinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rabi:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Rabbiner, etter middelalderlatin rabbinus, til rabbi; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
religion, i jødedom
 en menighets religiøse leder, sjelesørger, lærer
; jødisk teolog, skriftlærd
SITATER
  • muftier, mollaher, rabbiner, muezziner til daaben triner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 524)
  • han stakk av fra familien sin …, med flere rabbinere blant seg
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)