Det Norske Akademis Ordbok

understrekning

understrekning 
substantiv
BØYNINGen; understrekningen, understrekninger
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til understreke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
SITAT
  • [jeg] studerte de understrekningene jeg hadde gjort og de kommentarene jeg hadde skrevet i margen
     (Jan Kjærstad Berge 212–213 2017)
1.1 
strek som er tegnet, skrevet under noe
SITAT
  • hennes … bøker er … fulle av understrekninger og notater
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 43 2005)
overført
2.1 
; fremhevelse
SITAT
2.2 
noe som tjener til å fremheve noe
SITAT
  • [Rex satte] i å le og skråle opp om grusomhetens teater. Skrålet trengte seg opp som en understrekning av fallhøyden
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 457 1992)