Det Norske Akademis Ordbok

"markere seg"

9 treff

  • sammensveiset

    adjektiv som er en fast helhet ...
  • anspråk

    substantiv krav (som man har eller mener å ha på noe), krav (som stilles til noe(n)) ...
  • markeringsbehov

    substantiv instinktivt behov hos dyr for å markere revir, behov for eller trang til å markere egen person, eget standpunkt e.l. ...
  • bunnlinje

    substantiv siste linje i økonomisk regnskap, som viser endelig fortjeneste eller endelig tap, endelig oppsummering (av diskusjon e.l.) ...
  • markere

    verb tydelig angi, vise (med tegn, spor eller merke), antyde noe (f.eks. med tegn eller gest) som ikke, eller bare delvis, er til stede, legge igjen luktspor (særlig urin) for å...
  • terreng

    substantiv jordoverflate, mark, område, særlig uten bebyggelse jf. skiterreng, jaktterreng ...
  • melde

    verb angi (til myndighetene), tilkjennegi, tilkjennegi, erklære som ankommet, (personlig møte opp og) gi til kjenne at man er kommet meddele, (ved et fastsatt ord eller uttry...
  • ansikt

    substantiv hodets forside (avgrenset av hårfeste, ører og underkjeve), ansikts fremtoning eller uttrykk, (karakteristisk) utseende, form, oppbygning, fremtoning person jf. fjes, try...
  • nese

    substantiv ansiktsdel som omgir og beskytter inngangen til luftveiene og er sete for luktesansen, snute (på dyr), oppmerksomhet jf. oppstoppernese, romernese, luktesans, teft, parfym&oslas...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt