mantilje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mantiljen, mantiljer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mantiljen
ubestemt form flertall
mantiljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manti´ljə]
VARIANTmantilla
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
langt (sort) sjal, dannet av kniplinger eller slør, som
faller fra hodet nedover skuldrene (og opprinnelig er en del av spanske
kvinners nasjonaldrakt)
SITAT
-
de unge piker er iført sine fineste mantillas(A-magasinet 12.01.1928/4)
2
især om eldre forhold
kort cape for kvinner
av lett silkestoff
SITATER
-
den sorte mantille
-
en dame med takt vilde gjemme sig bag sin moders mantille og tie stille
-
man gaaer ei længer med kaaber, men bruger langshawl og mantiller