cape
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; capen, caper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
capen
ubestemt form flertall
caper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke:p]
ETYMOLOGI
fra engelsk cape, fra gammelfransk cape, av senlatin cappa 'hodeplagg;
hette; kappe'; samme ord som kappe
BETYDNING OG BRUK
kvinnelig ytterplagg som har form av en (kortere eller
lengre) kappe (uten ermer)
SITATER
-
hun la sin cape om den lilles ryg
-
hun hadde en cape med gyllent fór over den grønne kjolen
-
min matmor … hadde hentet frem en kep fra omkring århundreskiftet
-
Oslo-bunad med cape
-
Leonard [gikk] rundt med en tykk frakk båret som en cape, balansert på akslene