Det Norske Akademis Ordbok

cape

cape 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; capen, caper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
capen
ubestemt form flertall
caper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk cape, fra gammelfransk cape, av senlatin cappa 'hodeplagg; hette; kappe'; samme ord som kappe
BETYDNING OG BRUK
kvinnelig ytterplagg som har form av en (kortere eller lengre) kappe (uten ermer)
SITATER
  • hun la sin cape om den lilles ryg
     (Hans E. Kinck Præsten 295 1905)
  • hun hadde en cape med gyllent fór over den grønne kjolen
     (Johan Borgen Lillelord 121 1955)
  • min matmor … hadde hentet frem en kep fra omkring århundreskiftet
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 49 1968)
  • Oslo-bunad med cape
     (Tove Nilsen G for Georg 266 1997)
  • Leonard [gikk] rundt med en tykk frakk båret som en cape, balansert på akslene
     (Jan Kjærstad Oppdageren 224 1999)
  • jeg hadde en cape av sel, men jeg skjønte aldri hva som var innmaten i’n
     (Ole Paus Pauspoeten 91 2020)
     | i «Vise vedrørende Brigitte Bardots opphold i Alaska og herr Brian Davis’ dyreshow samme sted»