Det Norske Akademis Ordbok

malignitet

malignitet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; maligniteten, maligniteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maligniteten
ubestemt form flertall
maligniteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[malignite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av malign med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 det å være malign, ondartet, farlig
SITATER
  • det finnes overgangsformer, hvor mikroskopien tyder på malignitet, mens det kliniske forløp i årrekker er godartet
     (Norsk Biografisk Leksikon XIII 240 1958)
     | jf. mikroskopi og klinisk
  • dårlig kontroll av epileptiske anfall kan lede til klinisk malignitet
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2008/34)
2 
litterært, sjelden
 det å være malign, ond, ondsinnet
SITAT
  • nogen malignitet har der ikke været tale om fra nogen av de «humoristiske» forfatteres side
     (Æsculap 1921/35)