mager
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mageren, magere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mageren
ubestemt form flertall
magere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´gər]
ETYMOLOGI
til gresk magos 'magiker', fra gammelpersisk 'prest og magiker (av en bestemt kaste)'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
medlem av en gammeliransk prestekaste (kjent for å gjøre
undere)
2
litterært
; trollmann
SITATER
-
nogle magere har jeg også fåt fat på, og de siger sig at være vel forfarne i de kaldæiske hemmeligheder
-
disse magere fra østerland i frygiske luer og lange benklær| de tre vise menn eller hellige tre konger