løyving
substantiv
BØYNINGen; løyvingen, løyvinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
løyvingen
ubestemt form flertall
løyvinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi`viŋ]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
liten, ung sei