Det Norske Akademis Ordbok

løyve

Likt stavede oppslagsord
løyve 
substantiv
BØYNINGet; løyvet, løyver
UTTALE[løi`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til norrønt leyfa (verb) 'gi lov'; jf. dialektalt løyve 'tillatelse'
BETYDNING OG BRUK
1 
administrasjon
 offentlig tillatelse til å drive en bestemt virksomhet
; bevilling
; konsesjon
 | jf. byggeløyve, drosjeløyve
SITATER
  • det gikk virkelig ikke svært mange år før man oppnådde de nødvendige løyver
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 94 1954)
  • gi et rederi løyve til å drive rutefart i en veiløs fjord
     (Sjur Brækhus Tillatelser 13 1975)
  • foredling gjennom lover, forskrifter og løyver!
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten 64 1992)
2 
anledning
; høve
SITAT
  • mannen skotter til siden og speider efter et løive til å komme over [gjerdet]
     (Jens Hagerup Juvi 21 1928)