Det Norske Akademis Ordbok

bevilgning

bevilgning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bevilgningen, bevilgninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bevilgningen
ubestemt form flertall
bevilgninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevi´lgniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bevilge, avledet med suffikset -ning; jf. bevilling
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bevilge(s)
EKSEMPEL
  • gå til bevilgning av en sum
2 
pengesum som bevilges
; løyving
EKSEMPEL
  • bevilgningen er forlengst oppbrukt
SITATER
  • justisministeren har foreslått en bevilgning på 80–90 millioner til reformer innen fengselsvesenet
     (Tore Rem Født til frihet 76 2010)
  • sluttføring av prosjektet er avhengig av ytterligere bevilgninger fra Stortinget
     (statsbygg.no 21.09.2011)