Det Norske Akademis Ordbok

læring

læring 
substantiv
BØYNINGen; læringen
UTTALE[læ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å lære
; undervisning
 | jf. opplæring, e-læring
EKSEMPEL
  • skolens læreplaner ligger til grunn for læringen
SITAT
  • når de eldre barna gjennomgår fagstoff som ligger på et høyere nivå enn det de yngste kan ta til seg, er de likevel til stede med hele seg og suger til seg læring
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
2 
det å lære
; (systematisk) tilegnelse av kunnskap og ferdigheter
 | jf. innlæring, utenatlæring
EKSEMPLER
  • stimulere elevenes læring
  • effektiv læring
SITATER
  • tilbakemelding er et viktig grunnlag for læring
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • vi [har] lenge hørt imperativet «ansvar for egen læring». Jeg er uenig. Da har læreren abdisert. Eleven skal ha ansvar i egen læring, ikke for egen læring
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
3 
(forholdsvis) varig endring av adferd, utvikling av ferdigheter e.l. som resultat av erfaring(er)
EKSEMPEL
  • livslang læring
SITATER
  • [opplæring i form av pensum, forelesninger m.m.] er strukturert og skiller seg fundamentalt fra den læring som skjer naturlig og fortløpende basert i dagliglivet – både privat og i arbeid
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • det dette kurset handler om, er faktisk å lære hunden å lære. Når hunden blir eldre, gir vi læringen mer innhold
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • fosterets læring gjennom smak og lukt er tilsvarende viktig for ernæring og trivsel
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)