Det Norske Akademis Ordbok

innlære

innlære 
verb
BETYDNING OG BRUK
1 
lære opp, opplære
; innprente
; undervise
SITAT
  • jeg vil lade mig indlære af tingene
     (Knut Hamsun Livets Spil 15 1896)
2 
lære (seg) helt
; lære (seg) utenat
 | jf. innstudere
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
innlært
SITATER
  • hun [fikk] brukt det innlærte Wergeland- og Kinck-program på en spesiell måte
     (Ingeborg Refling Hagen De unge 79 1979)
  • innlærte adferdsmønstre
     (Morgenbladet 1985/71/2/6)
  • jeg må gå i gang med de innlærte pusteøvelsene for å gjenvinne meg selv
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt 98 1997)
2.2 
som verbalsubstantiv
 
innlæring
 det å lære (seg) noe
EKSEMPEL
  • innlæring av tyske bøyningsformer
SITAT
  • mye av innlæringen vil skje gjennom rim, regler og sanger på engelsk
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)