Det Norske Akademis Ordbok

undervisning

undervisning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[unərvi:´sniŋ], [u`n:ərvisniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til undervise, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, bibelspråk, religion
 belæring
; rettledning
; tilrettevisning
; kunnskap, veiledning (i åndelige, religiøse spørsmål)
SITAT
2 
opplæring, innføring, veiledning (etter pedagogiske prinsipper, i et bestemt fag, en bestemt vitenskap e.l.)
SITATER
  • [hans far] gav ham den første underviisning
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 239)
  • en ny skole uten politik, uten en tendensiøs undervisning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det flager i byen og paa havnen 445 1884)
  • videnskapelig undervisning i skogvidenskap
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 220 1924)
  • [lektor Elias Rukla] moret seg over at hans undervisning kjedet elevene
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 17 1994)
  • jeg fulgte undervisningen i filosofi grunnfag [ved Historisk-filosofisk fakultet] tidlig på syttitallet
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
  • forslag til forbedring av undervisningen
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • vi arrangerte helgekurs hvert år, jeg hadde ansvaret for undervisningen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)