lykkesøker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd søker
BETYDNING OG BRUK
1
person som prøver lykken (for å skaffe seg levebrød, stilling)
SITATER
-
unge fattige lykkesøkere(Morgenbladet 1935/90/4/3)
-
Storbritannia og Irland er landene i EU som har mottatt flest lykkesøkere fra øst, ettersom de ikke satte begrensninger da EU ble utvidet med 10 nye medlemmer fra øst i 2004(dn.no (Dagens Næringsliv) 08.01.2007)
2
nedsettende
| jf. gullsøker
SITATER
-
du lykkesøger med de store planer
-
lite velkommen er derimot lykkesøkere, sosiale skrytepaver og folk med noe å selge(VG 28.04.1965/9)