lykkeridder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Glücksritter, sammensatt av Glück 'lykke' og Ritter 'ridder'
BETYDNING OG BRUK
litterært
eventyrer som stoler på lykken
; dristig eventyrer
| jf. lykkesøker
EKSEMPEL
-
leiesoldatene er vår tids lykkeriddere
SITAT
-
[Oskar Schindler var] en grådig, lettsindig og snarrådig krigsprofitør og lykkeridder med nazimerke på jakkeslaget(Aftenposten 02.03.1994/20)