Det Norske Akademis Ordbok

lykkejeger

lykkejeger 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. tysk Glücksjäger
BETYDNING OG BRUK
person som med alle midler prøver å skaffe seg rikdom og innflytelse, gjøre karriere
; eventyrer
; streber
SITATER
  • kammerherren har kalt Dem en rodhugger og en lykkejæger
     (Henrik Ibsen De unges forbund 22 1874)
  • [en] større skare av lykkejegere og landsforrædere som hadde hatt vett til å holde kjeft
     (Sigrid Undset Tilbake til fremtiden 19 1945)
  • der hvor storarbeid skal utføres i høyt tempo strømmer det alltid lykkejegere til
     (Verdens Gang 31.12.1946/7)
  • når en lykkejeger forlot [bedriften] nå, var det et dårlig tegn
     (Dag Solstad Roman 1987 310 1987)
  • det store flertallet av asylsøkere er ikke lykkejegere, men flyktninger
     (Dagsavisen 01.02.2013/1/4)