Det Norske Akademis Ordbok

luring

luring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; luringen, luringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
luringen
ubestemt form flertall
luringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lur med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
lur person
; lurendreier
EKSEMPEL
  • du er en ordentlig luring
SITATER
  • nordmændene svarte, at naar det kom til delingen av hærfanget var danskerne nogen store luringer som altid visste at faa det bedste paa sin part
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 88 1925)
  • de aller fleste italienerne så på ham [dvs. Berlusconi] med en viss skepsis. De så ham som en luring
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)