lufting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; luftingen, luftinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
luftingen
ubestemt form flertall
luftinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu`ftiŋ]
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
SITAT
-
en liten lufting paa våndet