litevetta
determinativ (kvantor) (tradisjonelt: adjektiv), adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li:`təvetə]
ETYMOLOGI
jf. nynorsk litevetta; første ledd dialektalt lite 'litt', jf. liten;
annet ledd av norrønt vætta 'ting', genitiv flertall av vættr, vettr, véttr; se vette; jf. også inkjevetta
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, brukt som (mengdes)adjektiv
i nøytrum eller som adverb
litt
SITATER
-
I maa’kje blie sint paa meg, hr. Politibetjentere, forat æg spøker litevætte
-
eg berre laante kabmen [dvs. kammen] litevetta!
-
Berentz [var alltid] litevette metere end Engelsen| jf. met