Det Norske Akademis Ordbok

inkjevetta

inkjevetta 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`nçəveta]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. nynorsk inkjevetta; av norrønt ekki vætta; annet ledd av norrønt vætta 'ting', genitiv flertall av vættr, vettr, véttr; se vette; jf. også litevetta
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 (nesten) ingenting
SITATER
  • substantivert
     
    her hadde han pratet oss bort om høydesprang og klokker og alskens inkjevetta
     (Stavanger Aftenblad 12.01.1950/3)
  • substantivert
     
    mange jernbaner ender i inkjevetta
     (Agderposten 04.09.1997/2)
  • frøet er Ordet Jesus gir oss. Et frø ser lite og «inkjevetta» ut
     (Ryfylke 29.01.2021/15)