mæt - Det Norske Akademis ordbok

mæt

adjektiv

BØYNINGmætt, mæte

UTTALE[me:t]

ETYMOLOGI

av norrønt mætr, grunnbetydning 'som er verd å akte'; jf. mæte

BETYDNING OG BRUK

dialektalt, nå sjelden

som det er verdi, nytte i

; som duger

SITATER

han er altid mætere kar end du

(Af H. Meltzers efterladte Papirer II 159 1873)
Berentz [var alltid] litevette metere end Engelsen

(H. Wiers-Jenssen Laurentius 22 1923)