Det Norske Akademis Ordbok

lindring

lindring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; lindringen, lindringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lindringen
ubestemt form flertall
lindringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li`ndriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lindre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å lindre(s)
EKSEMPEL
  • lindring av smerter, av nød
2 
det å være, føle seg lindret
; lise
EKSEMPLER
  • søke lindring
  • føle lindring i smertene
SITATER
  • du skal finde lindring for dit savn
     (Henrik Ibsen Catilina 55 1875)
  • det begynte å regne, og til å begynne med føltes regnet som en lindring
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 158 1990)
  • liv og død, sorg og glede, smerte og lindring [går] alltid … hånd i hånd
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)