Det Norske Akademis Ordbok

lesse

lesse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlesset, lesset, lessing
preteritum
lesset
perfektum partisipp
lesset
verbalsubstantiv
lessing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hlessa, avledet av hlass; se lass
BETYDNING OG BRUK
anbringe (varer, bagasje e.l.) på et transportmiddel for frakt
; legge i lass
; laste
EKSEMPEL
  • lesse høy, korn, ved
SITATER
  • nu får du hjælpe dem at læsse børen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 112 1873)
  • [de] læsset hesten ned med stok og stein
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 11 1919)
     | dekket den døde hesten ved å stable stokk og stein over den
  • håndverkere i hvite arbeidsklær lesset gipsplater og verktøy opp på stillasene
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • Leon gikk fram til transportbåndet, lesset på de første varene
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
UTTRYKK
lesse av
ta (varer, bagasje e.l.) (ned) av (transportmiddel e.l.)
; losse
  • lesse høyet av høyvognen
  • lesse av en slede
     | ta lasset av
  • vi [sitter] på planet av en lastebil som møysommelig arbeider seg oppover vulkanens steile fjellside. Vi blir lesset av på et turistsenter
     (Reiser & ferie 2006/nr. 6 LBK)
  • overført
     
    [han hadde] stadig læsset av forretninger av hensyn til hende
     (Peter Egge Lænken 214 1908)
     | sagt fra seg
1.1 
legge lass (på)
 | jf. belesse, overlesse
EKSEMPEL
  • lesse en vogn
SITAT
1.2 
fylle en større mengde av noe over på, i noe annet
SITATER
  • jeg så hvordan bestefar lesset på sin tallerken. Tre ganger forsynte han seg
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
  • det fantes ribbe og surkål, laks og pølser. Jeg lesset på
     (Selma Lønning Aarø Jeg kommer snart 154 2013)
overført
UTTRYKK
lesse noe på noen
legge noe tyngende, byrdefullt på noen
  • staten lesser svære skattebyrder på sine borgere
  • har Gud Herren ret til dette? – Danne mig til kvinde, – og så læsse en mandsdåd på mine skuldre?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 43 1874)
  • vi kunde ikke evindelig læsse skyld paa fædrene
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 218)