Det Norske Akademis Ordbok

lesemåte

lesemåte 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
måte å lese (noe) på
filologi
 måte å lese, tolke et skrifttegn, ord eller sted i manuskript, tekst på
SITATER
  • «commentarernes» spidsfindigheder, … filtrede det hellige ord op i læsemaader og textkritiske vanskeligheder
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 216 1896)
  • [bildet] mobiliserer mange forskjellige lesemåter eller koder
     (Karin Gundersen Roland Barthes 46 1989)
  • den kristne diktningen [kunne] utnytte mangfoldet av lesemåter
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) vii)
2.1 
ordform, tekstform i et manuskript fremkommet ved lesning og avskrivning
2.2 
avvikende ordform eller tekstform (variant) konstatert ved sammenligning mellom forskjellige håndskrifter av samme tekst