hermeneutikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hermeneutikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hermeneutikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hærməneuti´k:]
ETYMOLOGI
etter gresk hermeneutike 'fortolkningskunst', avledet av gresk hermeneuein 'tolke'; jf. også suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
2
især litteraturvitenskap
fortolkningskunst
; fortolkningsteori
SITATER
-
hermeneutikken som allment fungerende lesemåte(Norsk Filosofisk Tidsskrift 1976/2/133)
-
en statue jeg kjøpte i Athen i 1977, og siden har hatt på skrivebordet, av Hermes, selve hermeneutikkens – tekstforståelsens – gud(Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 232 2014)
UTTRYKK
mistankens hermeneutikk
(etter fransk l'herméneutique
du soupçon; betegnelsen lansert av den franske litteraturteoretikeren
Paul Ricoeur (1913–2005))
en type fortolkningsmetode, brukt i ideologikritikk, hvor
man forsøker å avsløre tekstens bakenforlittende intensjoner, basert
på særinteresser, falsk bevissthet eller skjult ideologi
-
mistankens hermeneutikk syntes i sær å kunne anvendes i samband med psykoanalytiske analyser av enkeltverker