Det Norske Akademis Ordbok

manuskript

manuskript 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; manuskriptet, manuskripter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
manuskriptet
ubestemt form flertall
manuskripter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manuskri´pt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin manuscriptum 'håndskrevet', til manus 'hånd' og scribere 'skrive'
BETYDNING OG BRUK
filologi, paleografi
 håndskrevet tekst, ofte som grunnlag for en (tekstkritisk) utgave av et verk
tekst som skal trykkes, danne grunnlag for filmatisering eller fremføres muntlig
; manus
EKSEMPLER
  • NN har levert manuskriptet til en stor roman
  • innsendte manuskripter returneres ikke
  • han har avhandlingen liggende i manuskript
  • foredragsholderen var sterkt bundet av manuskriptet
SITATER
  • [Kirkedepartementet har] sendt de indkomne manuskripter facultetet til bedømmelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 350)
  • det er hele hans [Løvborgs] kostbare, uerstattelige manuskript
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 160 1890)
  • jeg har noen skuffer fulle av halvferdige manuskripter
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 144 1977)
  • han bladde i et manuskript og gjorde av og til små notater i det med en blyant
     (Finn Carling En annen vei LBK 1996)
  • det var så typisk ham ikke å kunne gjøre den enkleste lille ting uten manuskript og mange timers forberedelser
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
  • Gro Harlem Brundtland framfører minneord [over Kong Olav V] i fjernsynet 18. januar 1991. «Vi føler alle at vi har mistet en av våre nærmeste», hadde statsministeren skrevet i manuskriptet. Men hun strøk det. Hun var redd det ville bli for sterkt
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 585 2022)
UTTRYKK
trykt som manuskript
trykt privat, uten overdragelse av forlagsretten til en forlegger, og i mindre antall, beregnet på en begrenset leserkrets
  • forelesningene var trykt som manuskript