lektor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lektoren, lektorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lektoren
ubestemt form flertall
lektorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le´ktor], flertall [lekto:´rər]
ETYMOLOGI
fra latin lector 'leser, foreleser', avledet av legere 'lese'; i denne betydningen jf. middelalderlatin lector 'geistlig (av lavere
orden), skriver; lærer i teologi'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
foreleser, lærer ved en lærd skole
EKSEMPEL
-
Absalon Pedersson Beyer var teologisk lektor ved Bergens skole
1.1
om forhold frem til 1866
universitetslærer utnevnt av Kongen, med lavere gasje
og rang enn en professor
| jf. dosent
2
om forhold fra 1919
(tittel for) lærer, især i videregående skole (tidligere
den høyere skole), som har fullført høyskole- eller universitetsutdannelse
av høyere grad (på masternivå eller tilsvarende)
| jf. adjunkt
EKSEMPLER
-
lektor i videregående skole
-
lektor i norsk og engelsk
SITATER
-
de folkene som går rundt og forlanger å bli titulert lektorer
-
lektorer ser ofte litt shabby ut
-
jeg hadde søkt stilling som lektor ved Nansenskolen og var blitt innkalt til intervju(Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)