Det Norske Akademis Ordbok

adjunkt

adjunkt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; adjunkten, adjunkter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
adjunkten
ubestemt form flertall
adjunkter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[adju´ŋkt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin adjunctus, grunnbetydning 'tilknyttet', perfektum partisipp av adjungere 'knytte til'; i denne betydningen via tysk Adjunkt
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, foreldet
 medhjelper, særlig vitenskapelig utdannet medhjelper
2 
om lærer
2.1 
til 1913
 lærer ved høyere allmennskole
 | jf. overlærer og rektor
SITAT
  • overført, nedsettende
     
    den lille vigtige kreds af adjunkter, som maa lade somom de har læst alt, hvad jeg har læst og så uendelig meget mer
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 IV 252)
     | om småskåren, pedantisk kritikk av «Omkring Napoleon»
2.2 
fra 1919
 lærer ved høyere skoler, som forutsettes å ha adjunkteksamen
2.3 
i nyere tid
 lærer eller førskolelærer med eksamen av lavere grad fra universitetet eller høyskole og pedagogisk utdanning
SITATER
  • lønna for pedagogiske ledere økte til samme nivå som adjunkter i grunnskolen
     (rb.no (Romerikes Blad) 17.12.2008)
  • Eva er adjunkt og har jobbet som lærer i Kongsberg i mer enn 40 år
     (Laagendalsposten 15.01.2015/13)