Det Norske Akademis Ordbok

dosent

dosent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dosenten, dosenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dosenten
ubestemt form flertall
dosenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dose´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin docens (genitiv docentis), substantivert presens partisipp av docere, se dosere
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre eller utenlandske forhold
 universitetslærer oppnevnt av regjeringen, med lavere rang, mindre lønn og undervisningsplikt enn professor
 | tittelen ikke i bruk i Norge etter 1984, da stillingsbetegnelsen ble professor
SITATER
  • foreldet
     
    Dahl blev … i nogen tid docens philosophiæ ved det norske universitet
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 115)
  • hans navn havde en god klang i kunsthistoriens verden, og han var docent ved Berlins universitet
     (Aftenposten 22.01.1915/4 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Kanonernes sjel»
  • docent Sidney Alrutz[s] teorier om en ukjent energiform som han kaller nervestråling
     (Stein Ståle Åndemasken 62 1943)
  • Kristian var dosent i indremedisin
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 64 1960)
2 
etter 2006
 tittel på høyere undervisningsstilling ved statlige høyskoler, oppnådd ved undervisningsmeritter
 | jf. undervisningsdosent