Det Norske Akademis Ordbok

legger

legger 
substantiv
BØYNINGen; leggeren, leggere
UTTALE[le`g:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av legge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
som sisteledd i sammensetninger som betegner person som utfører noe bestemt
1.1 
person, især håndverker, som legger (har til yrke å legge) bro, gulv, tak e.l.
 | jf. brolegger, fliselegger, gulvlegger, jf. også grunnlegger
SITATER
  • øvet legger for parkettgulver i asfalt søkes
     (Arbeiderbladet 1928/289/10/6)
  • stenfirmaer som har øvede leggere
     (Morgenbladet 1933/190/ 2/2)
1.2 
i industri
 person som for hånd legger, ordner noe på plass, f.eks. fisk på plass i boks eller eske, eller som samtidig former noe (f.eks. sigarer)
 | jf. sigarlegger
1.3 
sjelden
 person som fremstiller noe ved å legge det (til lagring e.l.)
 | jf. vinlegger
2 
som sisteledd i sammensetninger
 dyr, fugl som legger egg
 | jf. egglegger
3 
som sisteledd i sammensetninger som betegner gjenstand
3.1 
gjenstand som er til å legge, bre ut eller til å legge noe på
 | jf. forlegger, knivlegger
3.2 
mest i bestemt form, sjøfart, foreldet
 anker ved styrbords reling
 | jf. ligger
4 
i sammensetninger
 maskin, fartøy e.l. som legger ut noe
 | jf. minelegger, nettlegger