grunnlegger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grunnleggeren, grunnleggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grunnleggeren
ubestemt form flertall
grunnleggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av grunnlegge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som grunnlegger
; skaper
; stifter
EKSEMPEL
-
J. C. Dahl er kjent som grunnleggeren av vår nasjonale malerkunst
SITATER
-
verdensrigets grundlægger
-
Vasa-ættens store grunnlegger(A-magasinet 15.03.1930/10 Irma Gram)
-
Helga Eng, professor i pedagogikk og grunnlegger av Pedagogisk Forskningsinstitutt