forlegger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forleggeren, forleggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forleggeren
ubestemt form flertall
forleggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rleggər]
ETYMOLOGI
etter tysk Vorleger
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
forleggere, fortepper, entréløpere(Demokraten 1969/90/1/3–4)