Det Norske Akademis Ordbok

landsmål

landsmål 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 lokalt språk i en landsbygd
; målføre
SITAT
  • guettermiddag, siger han. Guettermiddag, svarte jeg for at blive i landsmaalet
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 72)
1.1 
fellesbetegnelse for dialekter på landsbygda
SITAT
  • jf. tittelen
     
    Prøver af Landsmaalet i Norge
     (Ivar Aasen 1853)
2 
offisiell betegnelse frem til 1929
 nynorsk
 | jf. mål
SITATER
  • boken er skrevet på nynorsk (som selvfølgelig bør hete landsmål)
     (Aksel Sandemose Dikteren og temaet 32)
  • serveringsdamene [på Bondeheimen] var blonde og blåøyde og menyen på landsmål
     (Torgrim Eggen Gjeld 251 1992)
  • en rekke av de forfatterne som brukte landsmål, var medlemmer av «Norigs Ungdomslag»
     (Nils Johan Ringdal Ordenes pris 70 1993)
  • fordums storhet som skulle gjenreises: Folkedrakter, ringdanser, felelåter og dette landsmålet
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)