Det Norske Akademis Ordbok

verve

Likt stavede oppslagsord
verve 
verb
BØYNINGvervet, vervet, verving
UTTALE[væ`rvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk werven 'verve, være sysselsatt'; jf. dansk hverve, svensk värva; jf. også erverve, forverve; i denne betydningen jf. norrønt hverfa i betydningen 'forvende hugen på en kvinne' og eldre dansk hverve (sig) 'knytte til seg ved overtalelse, vinnende vesen e.l.'
BETYDNING OG BRUK
1 
knytte til seg som soldat (for en viss tid)
EKSEMPLER
  • verve soldater, matroser
  • la seg verve, verve seg (som soldat)
     | bli yrkessoldat (for en viss tid)
  • en vervet hær
     | leiehær
  • vervede tropper
     | leietropper
SITAT
  • hver gang Nederland var i krig … ble det foretatt utstrakte vervinger i Norge
     (Trygve Width Eventyrlyst 11 1944)
2 
overført
 knytte til seg (som tilhenger)
EKSEMPLER
  • verve tilhengere
  • verve stemmer
  • verve medlemmer i en forening
SITAT
  • hverve nye abonnenter
     (Christianssands Tidende 1930/22/1/1)
2.1 
arkaiserende, sjelden
 beile
SITAT
  • nylig hværved jeg vistnok forgjæves, hår-fagre mø
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 27 1870)