Det Norske Akademis Ordbok

verve

Likt stavede oppslagsord
verve 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værv]Uttale-veiledning
VARIANTverv
ETYMOLOGI
fra fransk verve, grunnbetydning 'fantasi'; trolig av latin verba, flertall av verbum 'ord'
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden, især ubestemt
 liv(fullhet), fart og kraft
; fyrighet og fremdrift
; levende engasjement
SITATER
  • aandelig verve
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 287 1882)
  • [han] førte og svingede hende fremover og modsat paa gulvet med en verv som! …
     (Jonas Lie Dyre Rein 143 1896)
  • [Rietz’ symfoni] behagede mig … som et alvorligt tankefuldt værk med megen hverv og ganske gode motiver
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 254)
  • tross all energi var der ikke tilstrekkelig verve, flukt, inspirasjon over ledelsen
     (Tidens Tegn 1934/100/10/7)
  • hans sprog er ukunstnerisk, uten verve og bevegelighet
     (A.H. Winsnes Den annen front 102 1932)
  • med verve og harmløs ironi berettet fru Braach om det store damemøte
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 9 1923)
  • [Mannerheim utførte] sine oppgaver med en dramatisk verve som var fascinerende
     (Dagbladet 1940/2/11/2)