Det Norske Akademis Ordbok

landgang

landgang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gang
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å gå i land fra et fartøy
1.1 
militærvesen
 landsetning av tropper (særlig på fiendtlig territorium)
2 
sjelden
 det at fisk(estim) går, søker inn mot land
3 
sjøfart
 gang som et kronometer har før det bringes om bord
4 
trapp eller bro hvor man går i land fra skip
det å gå i land fra et fartøy
SITATER
  • nu er det liksom blitt litt fornuft i å tenke på landgang, jeg drømmer om en tur på fast jord
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 23 1972)
  • i sommer kan kajakkentusiaster og øyhoppere gjøre landgang på Langøyene
     (Aftenposten 03.05.2014/11)
1.1 
militærvesen
 landsetning av tropper (særlig på fiendtlig territorium)
SITAT
  • tidlig i måneden gjorde de allierte landgang langt sør i Italia
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
sjelden
 det at fisk(estim) går, søker inn mot land
SITAT
sjøfart
 gang som et kronometer har før det bringes om bord
 | til forskjell fra sjøgang
trapp eller bro hvor man går i land fra skip
SITATER
  • utålmodige står de ved landgangen
     (Dag Solstad Spiraler 12 1965)
  • jeg går ned landgangen med den store kofferten
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
SITAT
  • Siri vil bare ha landgang og Cola
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)