lakke - Det Norske Akademis ordbok

lakke

verb

MODERAT BOKMÅLlakket, lakket, lakking

preteritum

lakket

perfektum partisipp

lakket

verbalsubstantiv

lakking

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[la`k:ə]

ETYMOLOGI

muligens beslektet med legg; jf. middelnedertysk lecken 'springe, sparke bakover'

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt

hoppe (på ett ben)

; trippe

; hinke

EKSEMPEL

SITAT

lakke var det stedlige ordet for å hoppe paradis

(Vigdis Stokkelien Balladen om Molly Malone 45 1987)

1.1

gå (uten hastverk, bedagelig)

; rusle

EKSEMPEL

SITATER

saa lakkede han ned af bakken med skræppen paa ryggen

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 109 1879)
jeg lakkede hidover i kvæld

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 154)
han [hadde] lakket litt omkring i sine egne og andres huse

(Knut Hamsun Segelfoss By I 145 1915)

om tid, særlig brukt med formelt subjekt det

skride jevnt fremover

; li

; gå

SITATER

ak, Peer, det mod enden lakker

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 108)
det begynder at lakke med dette året

(Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 93 1994)
eftersom dagene lakket og gik, blev han mer og mer hengiven

(Gabriel Scott Kilden 206 1918)
det lakket mot den andre sommeren

(Peter Egge Inde i Fjordene 335 1920)
det lakket mot slutten av sommeren

(Liv Balstad Nord for det øde hav 242 1955)
fortellingen lakker mot sin avslutning

(Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
klokka lakket mot tre

(Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)

UTTRYKK

lakke og li

skride jevnt fremover

så lakked og led det til krigens år i attenhundred og ni

(Henrik Ibsen Digte 87 1875)
nu lakker og lider det med Markus, nu stunder hans livsløp mot enden

(Gabriel Scott Kilden 191 1918)
Jesper [ringer på]. Så venter de. Det lakker og lir. Jesper ringer på igjen

(Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 65 2017)

det lakker til fant

se fant