MODERAT BOKMÅLlåt, lått, låting
preteritum
låt
perfektum partisipp
lått
verbalsubstantiv
låting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
om noe som spilles, synges eller om musikkinstrument
klinge
; tone
SITATER
-
han Guttorm med felen er glup! Det låter og sprætter, som fos i et stup
-
spillemænd sang og lot giger og trommer laate
-
saalangt som digtet laater
-
fossegrimen har lært spillmennene å låte på fele
1.1
; gi lyd
SITATER
-
det gurglet i halsen paa ham, det laat næsten som dyp, hulkende latter
-
[hammerslag høres] overalt at laate
-
det fræste og laat udifra kjøkkenet af lodding i gammelt blik
-
det varer en stund før det låter i non
1.2
overført, muntlig
; klinge
SITATER
-
slik låt det i Stortinget igår, og slik låter det i enkelte borgeraviser(Arbeiderbladet 1924/140/4/1)| slik lød uttalelsene
-
ordet låter ikke helt bra i norske ører(Tidens Tegn 1936/92/3/3)
-
han hørte selv at det låt vel kjekt
1.3
klynke
; jamre seg
SITATER
-
der lå hun [spedbarnet] og skriklet og låt om sig
-
alt han laat og alt han graat, saa hjalp det ikke
2
transitivt, mest dialektalt
spille
SITATER
-
[Veslefrikk sa] han havde saadan lyst til at laate en laat og lege en leg paa felen sin
-
overført[la oss] gjøre som gutten: laate vor laat og lege med strengene| leve vårt liv uten hensyn til «Vestlandsfanden»
3
mest dialektalt
ytre seg
; uttale seg
UTTRYKK
låte vel
uttale seg anerkjennende
; si gode ord
-
kongen takkede og laat vel
-
de lét vel over Dokker