Det Norske Akademis Ordbok

kvietisme

kvietisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kvietismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvietismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvieti´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin quietismus, til latin quietus 'rolig, stille'; jf. suffikset -isme; jf. også kvitt og rekviem
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkehistorie, om katolske forhold især i Spania på 1600-tallet
 mystisk retning som hevder at enhver kristen gjennom interesseløs (begjærløs) kjærlighet og passiv kontemplasjon kan utslette egen bevissthet og vilje slik at sjelen helt blir fylt av Gud
SITATER
  • jf.
     
    seirer man først [i sitt indre], kan det bli begynnelsen på en mer virkelig seier. Slik lyder [antroposofenes] versjon av kvietismen, deres tilbaketrekning fra en særdeles påtrengende ytre virkelighet
     (Tore Rem Sin egen herre 176 2009)
  • franske Jeanne-Marie Guyon, kjent som Madame Guyon (1648–1717) … tilhørte kvietismen, en ikke-ortodoks bevegelse innenfor katolisismen som framhevet den «passive» vei til et fullkomment kristent liv
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 95 2012)
2 
mystikk, mystisk holdning preget av en fullkomment passiv, selvutslettende holdning
SITAT
  • [Schopenhauer] ender … opp i kvietisme, viljesfornektelse. Den største lykke må være å kvitte seg med viljen som ikke er mulig
     (Morgenbladet 12.08.2005/31)